Sogneprest Jakob Skovgård Højlund:

– Han har gitt oss livet

Hmm ja, påske. Det er vel noe med Jesus, et kors og en grav – men hvorfor?

Hilsen fra sognepresten: Jakob Skovgård Højlund.  Foto: Privat

New Articles


Ja, de fleste av oss husker vel noe fra konfirmantundervisningen. Vi husker kanskje også mer enn kors og grav. Vi vet at det handler om synd og tilgivelse. Når Jesus hang på korset ble all verdens synd lagt på ham, og han mottok straffen for det hele. Det var langfredag. Og påskemorgen ble han levende og gikk ut av graven. Straffen var sonet, og døden kunne ikke holde på Jesus lenger. Jesus seiret og inviterer oss til å ta del i sin seir.

Men hva betyr alt det? – synd og straff og oppstandelse fra de døde og seir?!

Du sitter kanskje og leser Nyss en fredag ettermiddag. Kaffen har nettopp blitt ferdig. Du ser ut vinduet. På fjellet ligger snøen hvit og fin, og i morgen skal du leke deg på Strandafjellet – forhåpentlig snør det i natt så det blir pudder! Du tar en slurk av den gode kaffen og ser ut vinduet igjen. Naboen går forbi, smiler og vinker. Han er en koselig kar! Litt lenger borte leker noen barn, og du hører latteren deres. Åh, det er så godt og trygt å bo her på Stranda (eller Sykkylven!). Mennesker er snille og gode, naturen er vakker, og privatøkonomien har det bra. – Så hvorfor i alle dager skal påsken handle om synd og straff osv.? Jo, du er klar over at ingen mennesker er feilfri. Heller ikke her hos oss. Men det er litt vanskelig å se behovet for at Gud måtte bli menneske og ofre seg for oss og ta vår straff. Vi er jo forholdsvis gode her på Sunnmøre. Vi gjør mye bra for Norge og verden gjennom møbler, pizza og sjømat. Det kan Gud og andre vel takke oss for?

Nettopp der er problemet: Vi er stolte over oss selv, og stoltheten gjør oss blinde for vårt behov for Gud. Stolthet har gjennom alle tider vært selve kjernen i menneskers opprør mot Gud: Vi ser mindre og mindre av våre egne feil og fokuserer heller på det vi selv mener vi lykkes med. Dermed skyver vi Gud ut på sidelinjen og plaserer oss selv i sentrum. Vi gjør oss til stolte herrer i eget liv.

Egentlig burde vi takke Gud: Det er han, som har gitt oss livet og velsignet oss rikt med sine gode gaver. All den godhet og rikdom, vi opplever, skulle lede oss til Gud, men i stedet glemmer vi ham mer og mer.

Det er opprøret mot Gud. Kanskje ikke bevisst, men like fullt et opprør.

Det opprøret visste Gud om – og han tok straffen for det. På korset. Fordi han elsker oss og ønsker å få oss tilbake. Langfredag og Påskedag er nettopp det vi trenger; vi trenger at Gud baner en vei for oss tilbake til ham. Og det gjorde han. Derfor er påsken både nødvendig og fantastisk – ikke minst for stolte sunnmøringer!

Og la meg gi et konkret forslag: Se en av de digitale gudstjenestene. Vi trenger å høre Guds ord og la salmene løfte blikket vårt, bort fra oss selv og hen til Gud. La gudstjenesten være en markering av, at påske ikke handler om sol, fjell og ski (selv om det også er fint), men om tilbedelse av Jesus for hans offer og seir over døden!

I tillegg til digital gudstjeneste vil jeg også foreslå en liten privat markering Påskedag: La en i hjemmet si: «Kristus er oppstanden!» Og så svarer dere alle: «Ja, han er sannelig oppstanden!» Slik har man begynt gudstjenesten Påskedag gjennom 2000 år. Og så fortsetter dere med å lese Matteusevangeliet 28,1-10 om Jesu oppstandelse. Heretter leser eller synger dere «Deg være ære» i salmeboken nr.197. Til slutt kan dere be en takkebønn til Gud for det han gjorde i påsken og si Fadervår sammen.

Gledelig påske!