Prostatakreft er den hyppigst forekommende kreftsykdommen i Norge, og i fjor fikk 5500 menn diagnosen. Norge er i verdenstoppen både når det gjelder forekomst og dødelighet. Hvert år mister vi i underkant av 1000 menn til sykdommen. Mange flere lever dessuten resten av livet med nedsatt livskvalitet etter sykdom og behandling.

Vi har i dag tre innførte screeningprogram for kreft: Brystkreft, livmorhalskreft og tarmkreft. For den vanligste kreftsykdommen, prostatakreft, finnes det ikke et slikt program. Dette på tross av at det finnes en biomarkør som heter prostatakreftspesifikt antigen (PSA) som har en meget høy spesifisitet.

Utfordringen med prostatakreft er at den som regel ikke gir noen symptomer i helbredende fase. Nettopp derfor er PSA-testen det viktigste verktøyet vi har for å påvise kreften på et tidlig stadium. En forhøyet PSA verdi er en tydelig indikasjon på mulig kreftsykdom. Norske helsemyndigheter og Legeforeningen har lenge anbefalt en restriktiv holdning til bruk av PSA-testen, der sistnevnte har gitt klare råd til sine medlemmer: Unngå å måle PSA uten først å vurdere risiko og indikasjon ved hjelp av anamnese og klinisk undersøkelse […] Screening med PSA fører til betydelig overdiagnostikk. Mange av svulstene som oppdages ved screening vil aldri skade pasienten. Behandling medfører betydelig risiko for komplikasjoner.”

Problemet med Legeforeningens syn er at mange menn med aggressiv prostatakreft ikke vil få oppdaget sin diagnose i tide for kurativ behandling. Tall fra Kreftregisteret viser en markant økning i bruk av behandlingsformen aktiv overvåkning. Dette gjør at man som pasient vil bli fulgt opp av spesialisthelsetjenesten over tid og at radikal behandling kun gjøres når det er nødvendig.

Situasjonsbildet i Norge i dag er at det tas flere og flere PSA-tester, men disse fordeler seg skjevt i befolkningen. Det er trolig slik at det av enkelte menn tas for mange tester, mens andre menn ikke testes i det hele tatt. Resultatet er en klasseforskjell i testing, der de med høyere sosioøkonomisk status oftere blir testet og får derfor oppdaget prostatakreften tidligere enn de som ikke testes.

Tall fra Gøteborgstudien ved Sahlgrenska Universitetssykehus hvor man i 20 år har hatt et pågående forskningsprosjekt for å se på nytteeffekten ved bruken av PSA, viser en 30 % reduksjon i dødelighet. I Sverige er det på bakgrunn av dette innført lignende tilbud i 25 av 27 helseregioner. Det er grunn til å tro at de positive tallene i reduksjon av dødelighet i Sverige vil kunne gi en lignende effekt ved innføring av organisert testing/screening i Norge.

Det har i mange år vært stor uenighet i det norske urologiske fagmiljøet om nytteverdien av PSA-testing. Imidlertid har de positive resultatene fra Sverige og en betydelig forbedret PSA-stratifisering i utredning og behandling av prostatakreft bidratt til at fagmiljøet har snudd. Den offisielle holdningen til Norsk urologisk forening er at det bør igangsettes pilotprosjekter i form av kliniske studier. Disse pilotprosjektene vil ha som formål å vurdere om grunnlaget er tilstrekkelig for innføringen av et permanent screeningprogram. Vi håper at landets politiske helsemyndigheter i nærmeste fremtid vil legge til rette og finansiere et slikt program for å få et oppdatert kunnskapsgrunnlag i utredningen av Norges vanligste kreftsykdom.

I desember 2022 kom det ytterligere en milepæl i bekjempelsen av prostatakreft i Europa. EUs 27 helseministere vedtok et program med betydelig finansiering for igangsettelse av screeningsprosjekter hos medlemslandene allerede fra i år. Det norske urologiske miljøet er i tett samarbeid med sine europeiske kollegaer og ser med spenning på resultatene av dette arbeidet.

Vi vet at menn er betydelig dårligere til å gå til legen enn kvinner. Vi vet at menn lever kortere liv enn kvinner og at prostatakreft er en av de vanligste dødsårsakene hos norske menn. Vi trenger et proaktivt helsevesen som ivaretar den norske mannen, og som sørger for at de får oppdaget sin prostatakreft i tide.

Tidlig oppdagelse redder liv - nå er det guttas tur!