- Samfunnsplanen «Skaparglede» representerer ikke lenger Sykkylvens samfunn slik som det fremstår i dag

Carola Herrmann  Foto: Privat

Meiningar

Jeg har noen merknader til dokumentet «Planstrategi 2020-2023».

Under punkt 5 «Vurdering av gjeldande planar» konkluderer kommunen med at kommuneplanens samfunnsdel «Skaparglede» er moden for rullering. Dette kan en være langt på vei enig i. Samfunnsplanen «Skaparglede» representerer ikke lenger Sykkylvens samfunn slik som det fremstår i dag, og den forsømmer å ta stilling til en rekke problematikker som jeg mener er viktig å ha med i samfunnsplanen vår.

Slik som planstrategien fremstår i dag er den ufullstendig, mener jeg. Planstrategien 2020-2023 (og også 2017-2020) tar ikke stilling til utfordringer Sykkylven kommune med en stor, og voksende, befolkningsgruppe står overfor. Befolkningsgruppen jeg sikter til er innvandrergruppen. Planstrategien tar ikke stilling til hvordan kommunen skal jobbe for å imøtekomme utfordringer og behov som den voksende innvandrergruppen utløser. Dette gjelder integrering, inkludering og politisk medvirkning.

Innvandrere utgjør 12% av Sykkylvens befolkning i dag (Ssb), og er dermed en ikke ubetydelig befolkningsgruppe i kommunen. Over 900 av våre medborgere i Sykkylven har innvandrerbakgrunn, og tallet er voksende. Denne befolkningsgruppen kan per i dag, slik som jeg ser det, ikke finne seg igjen i kommunens samfunnsplan eller strategiplan. Ord som innvandring/innvandrer, arbeidsinnvandring/arbeidsinnvandrere, flyktning,
utenlands bakgrunn, innvandrerbakgrunn, flerkulturell, og integrering er fraværende i samfunnsplanen «Skaparglede», «mangfold» er et ensomt ord på side 7, og det er ikke godt nok, mener jeg.

Den voksne innvandrergruppen krever av kommunen en holdningsendring, hvis Sykkylven ønsker å fremstå som åpen og inkluderende kommune for alle innbyggere. Slik som samfunnsplanen og planstrategien fremstår i dag, inviterer de ikke til politisk medvirkning av innvandrergruppen, og Sykkylven kommune kan dermed miste sin politiske og demokratiske legitimitet overfor denne gruppen. Ut ifra et demokratiperspektiv må innbyggermedvirkning stå sentralt, og det kan ikke være forbeholdt en viss gruppe, men må gjelde alle grupper i det gjeldende samfunnet. Demokratiet er avhengig av politisk medvirkning av flest mulig, og det er kommunens ansvar å skape rom for dette. Demokratipolitikk må rette seg mot alle grupper i befolkningen, også innvandrere, og dette kravet har ikke, mener jeg, Sykkylven kommune kommet godt nok i møte hittil. Jeg mener at demokratipolitiske tiltak i Sykkylven kommune er for lite synlig gjort for nye medborgere (innvandrere), og dermed svekkes kommunens politiske legitimitet overfor denne borgergruppen. Kommunen må åpne seg mer, og invitere i større grad til medvirkning av innvandrergruppen, og det må skapes flere (synlige/forståelige) kanaler som denne gruppen kan benytte seg av. Tilretteleggingskravet (Plan- og byggningsloven, 2008, jf. § 5-1) er kanskje ikke tydelig nok, og den tillater ulike tolkninger, men det gir absolutt rom for at kommunen kan være på tilbudssiden, slik som jeg tolker paragrafen. Det mangler ikke av digitale muligheter til å få det til, også i ei tid som vi er inn på nå. En bredere innbyggermedvirkning kan gi kommunen tilgang til bredere kompetanse og mer mangfoldig kunnskap. Fun fact: I Sykkylven kommune er andelen av personer med innvandringsbakgrunn i alderen 30 til 66 år, og med universitet eller høyskole som høyeste utdanningsnivå, høyere, både blant kvinner og menn, enn blant den øvrige befolkningen i kommunen (Ssb 2020). Det er snakk om ressurssterke innbyggere, såkalte ressurspersoner, og det kan gås ut ifra at de kan ha noe vesentlig å bidra i kommuneutvikling og samfunnsforming (bortsett fra at det vil være meningsskapende for gruppen selv). En slik holdning opplever jeg dessverre ikke i Sykkylven kommune. Prove me wrong!

Vi trenger brobyggere som skaper dialog mellom kommunen og innvandrere, og samtidig hjelper til å involvere innvandrergruppen mer aktiv i kommunalpolitiske prosesser. Dialogen mangler i dag, etter min oppfatning. Sykkylven kommune må vise mer tydelig at demokratiet på kommunenivå skal høre på alle innbyggere, og at alle har rett til å forme det samfunnet de lever i. Innvandrere som har bosatt seg i kommunen har borgerstatus, og dermed rett på politisk medvirkning. Men uten å være en politisk synliggjort folkegruppe i Sykkylven, representert, og i det minste tematisert, i samfunnsplanen, og uten strategiplan som legger føringer for hvordan Sykkylven kommune ønsker å utvikle seg på, og å jobbe med denne problematikken, blir også politisk medvirkning vanskelig for denne innbyggergruppen. Sykkylven er avhengig av arbeidsinnvandring, og dette bør speiles igjen i kommunens utviklingsstrategi, slik at disse medborgere føler seg sett og verdsatt.

Sykkylven kommune trenger en strategiplan som uttrykker seg tydelig om, og legger føringer for, hvordan kommunen vil jobbe med økt innvandring i fremtiden. Det flerkulturelle samfunnet er kommen for å bli. Hvordan skaper vi et fungerende flerkulturelt samfunn, og hvordan legger vi opp til kommunepolitikk som ser alle innbyggere, norsk statsborger eller ei? Vi trenger en fullstendig samfunnsplan og strategiplan som omfatter strategier rettet mot integrering, inkludering, og politisk medvirkning av alle som er en del av samfunnet i Sykkylven.