Leserinnlegg:

Meningen med livet …

Prest: Jakob Skovgård Højlund frå Danmark er prest for Stranda og Sunnylven.  Foto: Privat

Meiningar

I Nyss 5. febr. tar Lars Jørgen Vik (LJV) tak i et av de største spørsmålene som finnes: Hva er meningen med livet? Med utgangspunkt i den jødiske psykiater Viktor Frankl når LJV fram til, at «Derfor er meininga med liva våre den meininga vi sjølve gir dei.» Og videre skriver LJV, at mening også skal forstås som formål, og dermed at «Det er vi sjølve som må bestemme kva vi vil leve for, og kva mål vi vil arbeide mot.»


Synspunkt

Meininga med livet

Om Victor E. Frankl sin overlevingsfilosofi


Jeg har tre spørsmål/innvendinger mot denne tankegangen:
1. Hvis vi selv avgjør meningen med livet er det ingen mening som er gitt på forhånd. Eller, som LJV skriver, er det ingen mening som åpenbarer seg for oss. Dermed skaper vi all mening selv. Men da kan vi også omskape meningen, f.eks. neste dag. Jeg kan hele tiden skape nye meninger, og dermed viser det seg at den mening, jeg selv skaper, er substansløs. Den har ikke noe egentlig innhold som står fast uavhengig av meg og dermed er den grunnleggende sett tom. Denne tankegangen er fundamentet for det rotløse og konstant søkende mennesket. For den mening jeg har funnet nå har jo ikke mening i seg selv, men kun den mening jeg tildeler fenomenet, og det kan se annerledes ut i morgen. Er det attraktivt – en livsholdning som er grunnleggende rotløs?

2. Hvis det riktige er at man selv avgjør mening og formål for sitt eget liv, hva skal vi da si til lederne i IS i Syria eller Kim Jong-Un i Nord-Korea? Disse mennesker har jo funnet formål og mening med sine liv. De har, ifølge LJV, gjort det helt riktige, og vi kan ikke kritisere dem eller stoppe dem, for «Det er vi sjølve som må bestemme kva vi vil leve for». Men dette kan jo ikke LJV mene, og nei, det gjør han helt sikkert heller ikke. Det må rett og slett være en grense. Vi kan ikke tillatte oss et formål med livet som skader og undertrykker andre. Men hvis LJV sier det, da har han likevel satt en begrensning for mening og formål. Da er ikke alt like greit. Og enda mer interessant: LJV (hvis han altså mener det, jeg antar her) er i kontakt med en moralsk/etisk ramme utenfor ethvert menneske som setter retning og mål for alle mennesker. Og hvis det er tilfellet finnes det altså en substansiell meningsramme utenfor oss alle som vi bør bli kjent med, hvis vi vil leve meningsfulle liv.

3. For to tusen år siden levde det et menneske her på jorden. Hans navn var Jesus, og han sa at han er Veien, Sannheten og Livet (Joh. 14,6). Man kan selvfølgelig være av den overbevisning at Jesus aldri har eksistert eller bare var en tulling. Men undersøker vi de historiske kilder – også andre enn Bibelen selv – vil vi se at Jesus var særdeles virkelig og har noe helt særlig å by på. Og begynner vi å følge ham ved å be, ta del i kirkens liv, lytte til hans ord osv. vil vi oppdage, at Jesus ikke bare er ett blant mange alternativer. Jesus er virkelig Veien, Sannheten og Livet. Da forsvinner rotløsheten og den konstante søkning etter mening. Og det beste er, at Jesus elsker deg og meg og vil ha fellesskap med oss.

Ha et meningsfullt liv – i følgeskap med Jesus.