Lesarinnlegg:

Bondeopprør

Protesterte: Forrige helg protesterte bøndene mot årets jordbruksoppgjør i sentrum av Sykkylven. Peder Vik Stave, Bastian Weiberg-Aurdal, Beate Grebstad, Karianne Skotte og Håkon Kjersheim Brunstad.  Foto: Monica Aure Fallingen

Meiningar

Det er brudd i årets jordbruksoppgjør fordi regjeringas tilbud ikke gir framtidstro til bonden. Vi vil ha et nødvendig inntektsløft til alle bønder. Vi trenger midler til investeringer i næringa. Vi vil gi muligheter for små og mellomstore bruk. Regjeringa møter oss ikke på noen av disse punktene.

Jordbruket leverte et krav for å ruste næringa for framtida gjennom inntektsløft til alle, redusere inntektsgapet til andre grupper og sørge for nødvendige investeringer.

Regjeringa svarte med et tilbud som:

  • Ikke tar den økonomiske situasjonen i landbruket på alvor
  • Ikke reduserer inntektsgapet slik Stortinget har bedt om
  • Ikke sørger for investeringer til jordbruket for å kunne gjennomføre Stortingets krav om løsdrift

Fortsetter dagens retning mot større og færre bruk og avviser forslag til endringer.

Vi har tatt underhåndskontakter som ikke har gitt grunnlag for å gå i forhandlinger basert på statens tilbud.

Vi kan ikke skrive under på en jordbruksavtale som svekker inntektsmulighetene til bønder og utviklingen i landbruket.

Derfor er det brudd i årets jordbruksoppgjør.

Framtidstroa til bønder avhenger av om vi nærmer oss inntektene til andre grupper.

Vi la fram et krav som ville redusert inntektsgapet som et første steg for kraftig styrking av bondens inntektsmuligheter.

Regjeringen svarer med 0 kr i tetting av inntektsgapet.

Det er ikke bare trist for bøndene, men de leverer ikke på Stortingets vedtak om å redusere inntektsgapet.

Når regjeringa ikke legger til en eneste krone for at jordbrukets inntekter skal nærme seg andre, er det ikke grunnlag for oss å inngå avtale.

Fra 2034 skal alle storfe være i løsdrift, og båsfjøs er ikke lenger tillatt. Det innebærer at 60% av norske fjøs må bygges om. Det er allerede tatt store grep, men iflg NIBIO trengs investeringer for 18-23 milliarder kroner over de neste 12 årene.

Det er Stortinget som har vedtatt løsdriftkravet for storfe.

Regjeringas tilbud gir ikke ei krone til dette ekstraordinære investeringsbehovet. De setter ikke bøndene i stand til å levere på Stortingets vedtak.

Vi kan ikke gå inn på en avtale som gjør at vi mister de små og mellomstore melke- og storfegårdene i omstillingen til løsdrift.

I kravet løfter jordbruket inntektsnivået til alle bønder, samtidig som vi prioriterer små og mellomstore bruk for å sikre mangfoldet i landbruket.

Tilbudet har ingen grep for å nærme seg jordbruket på dette punktet, og vil føre til fortsatt færre og større bruk. Da går vi glipp av verdifulle ressurser til matproduksjon i bygdene.

Vi kan ikke skrive under en jordbruksavtale som fortsetter retningen mot stadig færre og større bruk.

Pandemien har vist oss at den beste matberedskapen er å ha en stabil innenlands matproduksjon.

Folk vil ha norsk mat. Det vil vi bønder levere, men regjeringa viser stor avstand til hvordan bøndene har det, og hva som skal til for å drive matproduksjon framover.

Vi trenger en jordbruksavtale som setter bøndene i stand til å levere kvalitetsmat, produsert på gårder av ulik størrelse, over hele landet.