Julerefleksjon frå prest Jakob Højlund i Stranda og Sunnylven

Prest: Jakob Højlund er prest i Stranda og Sunnylven  Foto: Jostein Dalen

Meiningar

La oss tenke oss et ektepar, f.eks. Ola og Kari. Ola er veldig glad i Kari, ja han elsker henne, men det er litt vanskelig for Kari å merke det. Det er ikke fordi Ola ikke forsøker å si det til henne. Noen ganger, når han sitter i godstolen med avisen, ser han opp og sier til Kari: «Jeg er så glad i deg, kona mi, veldig glad i deg», og så smiler han til henne … og så leser han videre. Kari kjenner at ordene varmer litt, men også kun litt, for det var jo bare ord. Og når de legger seg i sengen om kvelden, sier Ola: «Takk for en god dag, sov godt, min skatt!» Etterpå snur han seg inn mot veggen og faller i søvn med en gang. Igjen var det noen fine ord, men heller ikke mer. Kari hadde håpet på mer, for den gang da Ola fridde, hadde han talt så sterkt om fremtiden deres sammen. Han hadde talt om kjærlighet og fellesskap, og på en måte tror hun fortsatt at han mener det, men hun merker det ikke. Den fysiske avstanden mellom dem er for tydelig. Noe nytt må skje.