Lesarinnlegg:

Det grønne skiftet krever vilje, mot og mer ren kraft

Mellvin Steinsvoll  Foto: Privat

Meiningar

Godt nyttår til dere alle!

Det grønne skiftet og FNs bærekraftmål krever blant annet, en gjenreising av vilje og mot til å satse på mer ren elkraft og det haster.

Etter 2. verdenskrig og utover mot 1990-tallet, var det en del sterke personligheter i vårt styringsverk som hadde vilje og mot nok til å sette vannkraftutbygging på sakskartet. Gjennom ca. fire tiår ble vatn på en fornuftig måte, foredlet til den reneste elektrisk energi som er mulig å fremskaffe. Den gode vilje og store mot som ble vist, skapte grunnlag for utvikling og vekst i hele vårt langstrakte land. Hele Norge inkludert distrikts-Norge fikk ny industri og mange arbeidsplasser. Hele landet ble i stor grad tatt i bruk.

De siste 25 år, har det vært relativt stille omkring videreutvikling av vår rene ressurs vannkraften. I stor grad har debatten gått på hvordan en skal få vannet som i dag går i rør, tilbake i de gamle elveleier. Samtidig med at denne debatten har gått, har behovet for energi vokst i verden og som følge av det, har det vært tvingende nødvendig å videreutvikle andre energikilder som kull, kjernekraft, olje, gass og etter hvert vind. I dag representerer de fleste av disse energikildene store utfordringer for det grønne skiftet. En kan få en viss følelse av at situasjon er i ferd med å bli skikkelig vanskelig.

Signaler fra den nye regjeringen gir håp om at noe er i endring. Det er grunn til å tro at det foregår diskusjoner om det ved bruk av ny teknologi, kan være mulig å utvikle en fornuftig og miljøvennlig kraftproduksjon også i enkelte vassdrag som i dag er vernet. I tillegg er det kjent at det ligger store reserver i en opprusting av gamle kraftverk. En tredje godsak ligger i at en ved enkle inngrep kan få til en fornuftig bruk av flomvatnet som med jevne mellomrom raserer dalfører, hus og hjem, boliger, industri og jordbruk.

Prosjektet «Vann det rene under», er et konkret eksempel på det å bruke flomvatnet til noe fornuftig. Prosjektet som er blitt initiert av en lokal interessegruppe fra tidligere Nesset, kan brukes som mal for lignende prosjekter over hele landet der det ligger til rette for det. Prosjektet ble til spesielt med tanke på flommene fra elvene Jori og Grøna som svært ofte raser ødeleggende ned Gudbrandsdalen. En fornuftig bruk av dette flomvatnet ville være å sende det til Aursjøbassenget og vider for strømproduksjon i Eikesdal i Molde kommune. Prosjektet som tvers igjennom er et miljøprosjekt, ligger mer enn mindre gryteklart og har vært presentert for norske politikere og miljøorganisasjoner flere ganger. Arbeidet overfor politikerne både på Stortinget og Møre og Romsdal fylkeskommune både vil og må fortsette.

Signalene fra den nye regjeringen om å sette vannkraften på sakskartet igjen, er fornuftig og god tenkning. Samtidig som det åpner for å få frem god kunnskap og tidsriktig info om tilgjengelig teknologi på området, vil det også gi åpning for gode prosjekt som «Vann det rene under».