Den sosialdemokratiske arbeidslinja har alltid handlet om å se arbeid, velferd og verdighet i sammenheng. Vårt politiske mål er arbeid til alle, samtidig som vi skal ta godt vare på dem som faller utenfor arbeidslivet.

Arbeid sikrer inntekter til fellesskapet og velferd for alle. Trygdeytelser finansieres av alle som er i arbeid, og det er en solidarisk måte å organisere sikkerhetsnettet vårt på. Arbeiderpartiet har et mål om full sysselsetting. I praksis betyr det at alle som kan og vil jobbe skal få muligheten til det. Det er mange fordeler ved å være i jobb. Det gir frihet for den enkelte, bedre inkludering i samfunnet og inntekter til fellesskapet. Og folk flest vil jobbe, men det betyr ikke at det ikke også skal lønne seg. Reduserer vi arbeidslinja til en diskusjon om størrelsen på enkeltytelser, mister vi perspektiver som er viktige både for samfunnet og for enkeltmennesket av syne.

Det betyr selvsagt ikke at ytelser og stønader irrelevant. Tvert imot er ytelser og andre sosiale rettigheter en av pilarene som arbeidslinja hviler på. Både fordi mange av ordningene bidrar til at man kan beholde en tilknytning til arbeidslivet i ulike livsfaser, men også fordi ytelsene skal sikre verdigheten til dem som ikke lenger kan være del av arbeidslivet. For alle kan oppleve å stå utenfor arbeidslivet i kortere eller lengre perioder. For noen er det kortvarige sykemeldinger, arbeidsledighet eller foreldrepermisjon, mens for andre kan det være langvarig sykdom, permanent skade eller kroniske tilstander.

Det er ikke noe motsetningsforhold mellom arbeidslinja, og et politisk mål om å sikre folk gode nok trygdeytelser. Arbeiderpartiet er den politiske kraften som kan se dette i en sammenheng: Som både stiller krav og stiller opp. Det har vært viktig før - det blir ikke noe mindre viktig i framtida.