Det som trigger meg til leserinnlegget er damen jeg møtte på gaten som spurte:

Når kommer minnelunden?

Hun var 80 år og hadde et sterkt ønske om å vite hvor hun skulle ende sitt liv. Kremasjon hadde hun allerede bestemt

Jeg har i 4 år jobbet med å kunne etablere en minnelund. Husker godt den kalde skulderen jeg fikk fra Sykkylven kirkelige fellesråd første gang jeg inviterte meg selv til møtet. Saken endret seg når dei fikk tenke seg om. Fortsettelsen har ikke vært spesielt imponerende.

Registrer en stadig økende interesse for minnelund. Befolkningen er stadig i bevegelse. Det medfører at mange bor. I andre deler av landet. Å stelle en grav blir vanskelig når pårørende bor i andre deler av landet. Dette bekymrer også mange i Sykkylven og har derfor interesse av tilbudet. Jeg får stadig spørsmål om når det kommer. Det er ikke jeg som burde få spørsmålet. Det er representanter for kirken. Det er de som har ansvar for kirkegarden.

Kr 200 000,- ble avsatt på budsjett for 2022.

Dette ble ikke brukt og derved ført tilbake. Det samme ble bevilger på budsjett for 2023. Å ikke bruke bevilga penger er heller uvanlig. Det er blitt anført at det er et stort administrativt arbeide å gjøre før realisering og at kirken ikke har ressurser til det. Det kan utmerket godt brukes av de 200 000,- for å utføre dette arbeidet, men da må der være vilje og kreativitet. Gravplassen har avsatt område for formålet.

Håper jeg får registrere en større fremdrift enn hva jeg har registrert dei siste 4 åra.

Tiden er overmoden.

Kanskje vil den gamle damen oppleve å få oppfylt sitt ønske og se sitt siste kvilested.

Jeg bruker «jeg» i mitt leserinnlegg. Jeg har jobbet mye med saken, men kan utmerket bruke vi. Det er hele befolkningen som ønsker tilbudet. Det er i tillegg en av de sentrale diskusjonstemaer i kirkelige kretser

Kanskje kan vi legge saken under paraplyen.

Kreativitet. Design. Skaperglede.