I dag er det lett å kritisere regjeringspartia. Meiningsmålingane viser at Arbeidarpartiet og Senterpartiet ikkje lenger har tillit. Statsminister og Ap-leiar Jonas Gahr Støre og finansminister og Sp-leiar Trygve Slagsvold Vedum kan ikkje lenger berre skulde på krigen i Ukraina når det ikkje går så bra på meiningsmålingane. Det reelle problemet er at storparten av det norske folket ikkje lenger forstår kva som har skjedd etter stortingsvalet i fjor haust. Sp vaker no rundt sperregrensa på fire prosent, medan Ap har plassert seg mellom 15 og 18 prosent oppslutnad. Dette er milevis frå resultatet etter stortingvalet, som betyr at titusenvis av veljarar har skifta parti. Men slik er den politiske dynamikken.

Det går opp og det går ned. Her er mange problemstillingar. Mange forstår ikkje kvifor drivstoffprisane stadig når nye høgder i oljenasjonen Noreg, og heller ikkje dei høge straumprisane når vi har overflod av vatn i magasina, og i tillegg har olje og gass. Eg forstår heller ikkje dei høge matvareprisane og renta som sentralbanken forkynner skal blir høgare og høgare. Vi snakkar om såkalla «dyrtid». Bilistane stiller seg i kø når drivstoffprisane i eit stunt blir redusert med eit par kroner. Og nettopp det å spare er noko vi er opptekne av. Mange følgjer med på straumprisane når ein skal slå på vaskemaskina. Eller for den saks skuld vurdere om det er økonomisk forsvarleg å ta seg ein varm dusj.

Det er ikkje slik vi vil ha det. Noreg manglar ikkje pengar. Vi har over 11 tusen milliardar kroner på bok. Denne bankboka er ikkje noko vi skal bruke opp, men eg stiller derimot eit spørsmål om korleis vi på ein god måte skal kunne forvalte pensjonsfondet (oljefondet) til det beste for det norske samfunnet, som til dømes gjennom ei styrt avkastning, og om det er fireprosent-regelen som gjeld eller ikkje. Kongeriket Noreg har nok pengar. Men dei styrande må samtidig passe på balansen mellom inflasjon og pris- og lønsvekst, som ikkje er så enkelt å regulere.

Høgre-leiar Erna Solberg må gjerne sitje stille i båten, og spele på lag med Arbeidarpartiet i fleire viktige saker. Høgre fossar fram på meiningsmålingane, og kan stolt viser fram ein oppslutnad på godt over 30 prosent. Det er imponerande, og det utan å løfte ein finger!

Det å drive politikk er litt av ein kunst. Partia Raudt og SV, som begge er imot NATO, har delt seg etter invasjonen i Ukraina. Raudt vil ikkje støtte NATO og Ukraina med våpen, men går like fullt fram på meiningsmålingane, medan SV har forstått problemstillinga. Partiet vil ikkje slutte seg til alliansen, men vil hjelpe Ukraina med våpen gjennom NATO, og det er eit godt signal. Liv og lære er ikkje alltid like enkelt. Eg trudde det var viktig at Ukraina vinn fram i denne meiningslause krigen.

Men tilbake til vår heimelege andedam. Aukande prisar på straum, drivstoff og mat som veks oss over hovudet er noko vi er opptekne av. Kvifor gjer ikkje regjeringa reelle grep? Kvifor ikkje innføre ein makspris på straum på 50 øre, kutt i drivstoffavgifta og halvering av matmomsen slik Frp vil? Er dette vanskeleg? Nei, sjølvsagt ikkje. Men så lenge det ikkje finst motivasjon eller politisk vilje, så står vi framfor mange uløyste utfordringar. Ein må gjerne seie at Frp kjem med populistiske løysingar. Ja, mogleg det. Men er det andre politiske parti som har kome med betre forslag?

Personleg så er eg absolutt ikkje einig i alle formuleringar og synspunkt som Frp formidlar. Mange med meg kan ikkje vere samde med alt og alle. Men eg satsar på at Frp er eit parti som kan styre skuta på ein god og framtidsretta måte. Detaljar er ikkje alltid så viktige, men dei overordna demokratiske måla kan bli avgjerande når vi skal gå til val. Difor satsar eg på Framstegspartiet!