Leser i Nyss at Stranda har fått Minnelund. Det var en underlig skapning, nesten som en gråstein. Den er direkte, og lite kreativ etter mitt syn. Den skal stå i 100 år og vil for altid bere preg av så mye penger hadde vi til disposisjon - lite penger.

Jeg har selv av en eller annen grunn vært interessert i etablering av en Minnelund. Har sett mange i utland og tenkt at dette er noe utrulig fremtidsretta og flott. Husker godt den dag eg inviterte meg til Sykkylven kyrkjelege Fellesråd for å presentere saken. Der var mildt sagt liten entuisiasme. Det gikkikke mer eller to mnd før formannen møtte meg på gaten og var svært interessert. Ting må modnes. I fortsettelsen er det blitt tatt opp i kommunestyret og bevilga Kr 200 000,- til planlegging. Det ble ikke brukt det året. På neste års budsjett ble det på ny bevilga Kr 200 000,- til samme formål. Nå er saken mer på gli og det blir arbeidd aktiv med saken. Har fulgt med saken lenge og det er underlig å se hvordan en sak må modnes. Etablering av Minnelund er et av de mest omtalte temaer innenfor kirkekretsene om dagane. Blir svært spennende å se sluttresultatet. Håper inderlig vi får et byggverk som fremtidige generasjoner kan være stolte av - ikke en enkel gråstein. Vi liker å fortelle om design - kreativitet og skapervilje. Ekstra flott hadde det vært om det kunne blitt skapt i kommunen.

Hvorfor Minnelund?

Vi lever i en tid da befolkningen i stadig større grad er i bevegelse. Mange unge etablerer seg utenfor kommunen og mange flytter til kommunen. Felles for denne gruppen er at dei føler det vanskelig å stelle en grav til pårørende. Valg av Minnelund vil avhjelpe den saken. Det vil også bety behov for mindre plass på kirkegarden. I 100 år har vi hatt tradisjonelle kistegraver og gravsteiner. Det har gått 100 år uten endring.

Lat ikke den umiddelbare mangel av penger medføre ar vi får en* gråstein*

Oppfordrer nemnden til å bruke kreativiteten til å finne et flott produkt og pengene som skal til. På andre prosjekter som er gjennomført i den siste tid virker det ikke som det er penger som mangler.

En liten kvardageshistorie

Jeg møter ofte en eldre dame på gaten. Hun spør hver gang «Hvordan går det med Minnelunden?». Hun har bestemt at hun vil kremeres og har et sterkt ønske om å se hvor det blir når den dagen kommer.

Venter i spenning på minnelunden.