Då er vi her igjen. Regnbogeflagg vaiar i vinden på kommunehus og regnbuelogoar skiftast i sosiale mediar. Kommunar som nektar å flagga og kommentarfelt som tek fyr på den eine sida, og bedrifter, enkeltpersonar og organisasjonar som stolt støttar tematikken på den andre. Organisasjonen og arbeidsplassen vår, Redd Barna, tilhøyrer heldigvis sistnemnde.

Mange forbind Pride med feiringa av skeiv kjærleik mellom vaksne, men feiringa er vel så viktig for born. Born som bryt med normer for kjønn og seksualitet har større risiko for å oppleva mobbing, utestenging, vald, overgrep, seksuell trakassering og hatkriminalitet, og å få dårlegare psykisk og fysisk helse. Dette er brot på rettane til born!

Redd Barna er stolte av å vera blant dei fyrste barnerettsorganisasjonane i verda som jobbar aktivt for at born som bryt med normer for kjønn og seksualitet skal få oppfylt rettane sine på lik linje med andre born. Me gjer dette fordi me baserer arbeidet vårt på barnekonvensjonen som seier at alle born har rettar og at ingen born skal diskriminerast, og fordi me står heilt og fullt på bornas side.

Første året Redd Barna skifta logoen sin til regnbogelogo, fekk det kommentarfeltet til å koka. Dei fleste av reaksjonane var positive, men blant kommentarane fann me òg mange som lurer på kva Pride har med Redd Barna å gjera. Andre var svært negative.

Redd barna frå Redd Barna! var det ein som skreiv i kommentarfeltet vårt i fjor. Men det er nok ikkje naudsamt. For ein ting er sikkert – informasjon om kva det vil seia å vera lesbisk, homofil, trans, bifil eller heterofil gjer ikkje born verken meir eller mindre lesbiske, homofile, trans, bifile, eller heterofile. Men det gjer dei nok tryggare på seg sjølv og meir inkluderande overfor andre.

Når me veks opp, opplever dei fleste av oss at kjønnet me vart fødde med stemmer, men nokre av oss opplever at legane tok feil: Kjønnet me fekk tildelt ved fødselen stemmer ikkje overeins med kjønnet me identifiserer oss med. Mange som tilhøyrer denne gruppa kallar seg trans. Nokre born blir fødde med kroppar som ikkje passar enkelt inn i normene våre for kva ein «gut» eller «jente» skal vera – for biologisk kjønn er ikkje like rettfram som det me lærte oss på skulen. Felles for alle born er uansett at det er livsviktig for dei å bli sett, anerkjent og respektert for den dei er, av vaksne og born rundt seg.

Mange born leikar med kjønnsnormer, uavhengig av kva den seksuelle orienteringa deira og kjønnsidentitet er eller vil komma til å vera. I ei kjønnsdelt verd blir alt frå leikar, songbøker, klede og åtferd sortert i gutekategoriar og jentekategoriar. Mange born får to «boksar» dei kan passa inn i – kor berre den eine er «rett» ut frå kva vi vaksne meiner at kjønnet til borna er. Pride-feiringa markerer òg at alle born har det betre viss dei får lov til å vera seg sjølv og uttrykkja seg som dei vil, og ikkje blir pressa inn i vaksnes strikte kjønnsnormer.

LHBTIQ+ tenkjer du. Fekk eg med alle bokstavane? Er det nokon vi har gløymt? Kven skal vi kalla kva? Det viktigaste er at du er open og inkluderande. At du lyttar til borna, uavhengig av kva legning dei har. Uansett kva boks dei kjenner seg heime i. Skeiv. Homofil. Lesbisk. Bifil. Panfil. Trans. Interkjønn. Heterofil. Nemningane er mange. Men det er jo òg individa. Og du, det handlar ikkje om biologi eller sex. Det handlar om rettar. Og det handlar om kjærleik.

For Redd Barna er saka enkel: Barnekonvensjonen seier at alle born er like mykje verd, har rett til å vera seg sjølv og vernast frå alle formar for diskriminering. Reaksjonane me får på sosiale medium gir oss ein smakebit på kva born og unge møtar når dei prøvar å forstå og artikulera kven dei er og korleis dei passar inn i verda. Derfor kan me ikkje seia det tydelegare: lhbti-retter er òg rettane til born. Derfor feirar Redd Barna Pride – med stoltheit. Lykke til med feiringa Stranda 14. mai! Happy Pride!