Nyss fortel den 3. juni om “Møbelveteranar”. Og om Ingmar Relling. Designar av stolen Siesta, den største suksessen til Westnofa.

Dette kallar fram minne tilbake til 1970. Etter ingeniørarbeid ved aluminiumsfabrikken på Sunndalsøra og bedrifter i Ålesund og Ørsta, spurde salgsjef Steinar Heltne i Westnofa om eg kunne engasjere meg ved Westnofa si medlemsbedrift Vestlandske Møbler i Sykkylven, som hadde problem med å produsere Siesta.

Ved besøket fortalde disponent Asbjørn Fredriksen at “dei bøygde” Siestamøblane var vanskeleg å produsere på møbelmaskinene, som var laga for rettvinkla møblar. Ingmar Relling var fortvila over at det vart stor feilproduksjonen av Siesta.

På vandring i bedrifta var det stor interesse for mine forslag om effektivisering av Siestaproduksjonen.

“Vi treng deg som Driftsingeniør”, sa disponent Asbjørn Fredriksen.

Og slik vart det.

Etter forslag om at det burde installerast maskiner og automasjon som laga lønsam produksjon, kom svaret frå disponent Fredriksen: “Du har frie hender”.

Ved besøk på den store automasjonsmessa Ligna i Hannover, vart det innkjøpt komponentar til automasjon og effektivisering.  Rolf Melset og Eide ved Industriservice konstruerte effektive og lønsame maskiner. Austefjord Mekaniske verkstad laga 4 meter høge laminatpresser. Som saman med installasjon av “Høgfrekvensmaskiner” mangedobla produksjonen og fortenesta.

Det vart sett opp nybygg, med installasjon av fleire Siesta laminatpresser. Og ny avdeling for rasjonell framstilling av Siestaputene.

Siestaproduksjonen vaks så fort at det vart behov for enno meir plass.

Situasjonen vart redda då det kom beskjed om at ei møbelbedrift i Surnadal var konkurs. “Ta Mercedesen min og sjå på bedrifta” sa disponenten. Deretter vart også Vestlandske avd. Surnadal eit faktum.

Første “Roboten” i verda

I tida før datamaskiner, PC-ar og mobiltelefonar kom i bruk, var det naturleg nok ikkje “Robotar” å sjå på industrimesser og i industrien omkring i verda. Det skapte derfor stor merksemd då eg installerte “Robot” for lakkering av Siestamøblane, med styring av magnetband, som for musikk kassettar.

“Roboten” lakkerte Siestamøblane med høg forteneste i over 10 år, før ein ny “Robot” tok over.

Som NITO medlem, - og ved NITO-samkomer, vart det agenda om eit Supply-rederi som hadde auka vekst. Vestlandske kjøpte aksjar i rederiet og fekk god økonomisk avkastning.

I pensjonistalderen er det fortsatt hyggeleg å delta på NITO-samlingar, og å lese NITO-informasjon som framkallar interessante minne.

Gode idear og løysingar

Disponent Asbjørn Fredriksen hadde alltid gode idear når vi saman diskuterte løysingane for den økonomiske framgangen i bedrifta.

Vi treng ingen andre å diskutere med, smilte Asbjørn opp gjennom åra. Heilt til han vart pensjonist.

Siestaframgangen vart feira på Hotell Union i Geiranger etter at vi begge hadde “forlete roret” for Siestaproduksjonen. Ingmar Relling vinka oss bort til bordet sitt på hotellet og spanderte Campari. Vi fekk vite at Hegnar, i bladet Kapital, opplyste at Siestaprodusenten Vestlandske var blitt Norges mest kapitalsterke og lønsame møbelbedrift. Asbjørn teikna ein stigande “kurve” på ein serviett og peika på at alt var lagt til rette for vidare oppgang av den største suksessen til Westnofa. Slik vart det dessverre ikkje. Vestlandske vart seld, og det vart varierande Siestaproduksjon hos Ekornes og Rybo på Øystesé. No er Siesta produsert ved LK Hjelle Møbler i Sykkylven.