Norwegian droppar langdistanse og satsar på Europa

Norwegian kan vere eitt steg nærare statleg pengestøtte når selskapet no legg ned langdistanserutene. Tonen er positiv frå regjering og opposisjon.
innenriks

Flyselskapet har endå ein gong bede regjeringa om statleg bistand, og næringsminister Iselin Nybø (V) lovar svar så raskt som mogleg.

– Det Norwegian no skisserer er noko anna enn den førespurnaden vi vurderte i november i fjor. Vi er no i gang med ei grundig vurdering av denne nye førespurnaden, seier Nybø.

Då pandemien ramma, fekk Norwegian statleg hjelp gjennom ein redningspakke for luftfarten, men i november sa regjeringa nei til å gå inn med meir pengar og grunngav det med at det ville vere for stor risiko med midlar til fellesskapet.

Nybø og samferdselsminister Knut-Arild Hareide (KrF) legg vekt på at Norwegian er ein viktig aktør i norsk luftfart.

– Dersom Norwegian gjennom dette kan komme ut som eit finansielt styrkt og sunt drive selskap, vil det vere positivt for norsk luftfart, for dei tilsette og for passasjerane, seier Hareide.

Droppar langflygingar, kuttar gjeld

Selskapet har vore under sterkt press for å finne ein utveg. Medan Norwegian for tida er under konkursvern i Irland, har leiinga jobba fram ein ny plan. Hovudpunkta er:

* Leggje ned langdistanserutene.

* Satse på innanriksreiser i Noreg, reiser i Norden og dessutan mellom Norden og viktige destinasjonar i Europa.

* 50 fly skal vere i drift i 2021. Dette blir gradvis auka til 70 fly i 2022.

* Gjelda blir redusert til 20 milliardar kroner.

* Selskapet vil hente inn mellom 4 og 5 milliardar kroner i frisk kapital gjennom kombinasjonar av emisjonar og andre former for eigenkapital

– Innanriksreiser i Noreg og flygingar mellom den nordiske heimemarknaden vår og resten av Europa har alltid vore sjølve ryggrada i Norwegians rutenett, og det er dette som også dannar grunnlaget for korleis Norwegian skal sjå ut framover, seier konsernsjef Jacob Schram.

2.000 mistar jobben

Den nye planen inneber at Norwegian òg skal kvitte seg med dei 35 attverande langdistanseflya Boeing 787 Dreamliner. Heile flåten har stått parkert sidan mars i fjor.

Dotterselskapa i Italia, Frankrike, Storbritannia og USA blir slegne konkurs, og 2.000 tilsette mistar jobben.

Konsernsjefen seier det var ei ekstremt vanskeleg avgjerd å ta.

– Vi har likevel komne til den konklusjonen at dette er den einaste måten vi kan sikre fortsetjinga av Norwegian. Ikkje minst arbeidsplassar i Noreg og Norden, der eit klart fleirtal av arbeidsplassane vil vere i framtida, legg han til.

– staten må stille opp

Avgjerda om å satse på kjerneverksemda i Europa får god respons på Stortinget. Regjeringa må no gå i dialog med Norwegian, meiner Arbeidarpartiet, medan Senterpartiet forventar eit raskt svar.

– staten må stille opp for å sikre den norske verksemda av Norwegian. Det er endå meir aktuelt no enn i haust, seier Sps næringspolitiske talsmann Geir Pollestad.

SV gir Norwegian ros for grepet og meiner ein må sjå på både støtte og direkte statleg medeigarskap.

– Vi kan ikkje vere blåøygd på vegner av skattebetalarane. Skal staten engasjere seg, må det vere for å oppnå heilt klare mål for folk og miljø, seier Torgeir Knag Fylkesnes.

Det var riktig at regjeringa avslo den førre søknaden, men med ny struktur er situasjonen endra, ifølgje Framstegspartiet.

– Vi vil ha ei kompensasjonsordning for luftfarten som hjelper dei tre norske aktørane gjennom pandemien. Når Norwegian no legg opp til å restrukturere selskapet, så vil det bety at dei kan ta del i denne kompensasjonsordninga, seier finanspolitisk talsperson Sylvi Listhaug.