I februar vart det varsla at fire institusjonsrom skulle leggast ned på BUAS, grunna innsparingskravet i kommunebudsjettet. Hans Petter Sørensen (AP) var ute i Nyss og informerte innbyggjarane om dette. Ordførar Drotninghaug (SP) følgde opp med at det ikkje var tilfelle. Det var endatil synd at Arbeidarpartiet måtte «ty til sånne påstander for å fremje eigen politikk». Sørensen svarte ordføraren, men utover det var det øredøvande stillhet. Uansett, det vart nedstenging. I alle fall for dei som følgte med. For visse andre var desse romma ikkje stengt, berre «midlertidig ute av bruk». Så midlertidig var stenginga faktisk at bemanninga vart borte og romma pussa opp og teke i bruk til andre føremål. Samstundes fekk dei tilsette informasjon om at ein måtte spare enda 1,3 million, og seinare kom beskjeden om at eit bufellesskap med heildøgnsplassar vil forsvinne.

På spørsmål frå Svein Atle Tandstad i Nyss var det framleis ikkje snakk om nedstengingar når ordføraren svarte, men kanskje nokre rom som midlertidig ikkje var i bruk. Varaordførar Bonesmo (H) visste tilsynelatande ikkje noko om saka og viste til administrasjonen. Kun Sørensen og Ulstein (FrP) svarte at romma var stengt. Så skjedde det noko. Jarle Strømmegjerde (H) fekk kommunedirektøren til å innrømme at rom faktisk stod tomme (honnør til Strømmegjerde for dette). Eller, ho innrømte at det var færre institusjonsplassar «i bruk» enn før og at to leiligheter «som låg uhensiktsmessig til» var omdisponert. Faktum er at desse to leilighetene faktisk vart sniknedlagt før institusjonsplassane rauk, så det er i alt snakk om seks plassar. Og no snart ryk eit bufellesskap med heildøgnsplassar til. Ei forklaring på kvifor dette vart gjort kom også. Økonomi vart for så vidt nemnt, men hovudgrunnen var visst rekrutteringsvanskar. Også Odd Krüger (KRF) fann denne forklaringa praktisk å ty til i eit lesarinnlegg i saka.

Dei må gjerne forklare meg korleis det å kutte to fulle stillingar for helsefagarbeidarar skal løyse rekrutteringsvanskane. Vi kunne nok fylt dei to stillingane om dei vart lyst ut, noko dei aldri vart. Det einaste dette grepet kan føre til er å skaffe seg fagarbeidarmangel i tillegg til sjukepleiarmangel. Eg kan forsikre om at det ikkje er til hjelp. Skal vi løyse utfordringane i eldreomsorga treng vi begge yrkesgruppene. Vi må overbevise unge om at helsefag er eit godt utdanningsval. Kven kan med godt samvit anbefale denne vegen når ein veit at dei endar opp med deltidsarbeid, jakt på ukurante ekstravakter, og vanskar med å få huslån? Det har vore få heiltidsstillingar for helsefagarbeidarar, og no rauk to til.

Det var ikkje rekrutteringsvanskar som førte til nedlegginga som ikkje blir kalla nedlegging. Dei stengte romma som ikkje blir kalla stengte rom, kom som følgje av manglande budsjett til å oppretthalde tilbodet. Det gjer ikkje problemet mindre, men vi må kunne kalle ein spade for ein spade.