Eg har den siste tida fått med meg at det vert etterlyst meir engasjement frå Sykkylvspolitikarane når dei ser diskusjonane i nabokommunen Stranda.

Utgård og Kaland kjem då opp med legesenteret, der dei vil vite kva dette har kosta ekstra etter kommunen sjølv bestemte seg for å overta senteret.

Dette er ei sak som snart strekker seg snart 8 år tilbake i tid. Når eg starta mi ordførargjerning i 2015, låg det 2 saker på bordet eg svært gjerne kunne tenkt meg å vere forutan. Den eine var ein rapport kommunerevisjonen hadde levert etter oppdrag frå kommunestyret. Den peikte på ei del forhold, som måtta takast tak i innanfor legetenestene. Den andre utfordringa var eit akkumulert underskott på heile 50 million!

Administrasjonen gjekk raskt i gang med arbeidet for å rette på det som var påpeika av revisjonen. Av dette var ein manglande legeplan. Den vart utarbeidd av administrasjonen, og seinare samrøystes godkjent i kommunestyret. Den hadde og opning for kommunalt tilsette legar, då spesielt mange av dei nyare utdanne legane ikkje hadde ynskje om drive eigen næringsverksemd. Dette gjorde og at det etter kvart var nødvendig å ha på plass eit kommunalt kontor der og desse legane kunne drive sin praksis. Det enda som vi alle veit, med at kommunen gjorde avtale å ta over senteret når dei tidlegare drivande nådde om lag pensjonsalder.

Mykje kunne sikkert vore gjort annleis i denne saka, slik det kan vere med fleire saker når ein ser tilbake i tid. Etter svært mykje avisskriveri og aktivitet om saka på sosiale medium, forstod eg kommunestyret slik i fjor at no måtte ein tenke framover. Skulle ein få nye legar på plass, måtte ein legge dette bak seg. Det vart sett ned eit rekrutteringsutval, som skulle assistere administrasjonen med å rekruttere nye legar til senteret. Dei politisk valde vart; Jarle Strømmegjerde (H), Anita Vollstad (FRP), Marit Jørgensen Reite (AP), Odd J. Drotninghaug (SP). Det har og lykkast administrasjonen å få nye legar siste tida, sjølv om ein ikkje er i mål. Det starte ein ny lege 1/1-23 og ein kjem 1/2-23.

Det vert og vist til Stranda kommune. Vil minne om at det der og er kommunalt legesenter og alle legar er kommunalt tilsette.

Utgård og Kaland vil vite kor mykje vi har brukt siste åra på legesenteret, og vi hadde i 2022 eit budsjett på 19 million, som måtte aukast til 24 million gjennom året. Berekningar som er gjort, viser at ei kommune på vår størrelse bør kunne drifte legetenester for rundt 19 million om ein får legar inn i fleire av dei ledige heimlane. (netto budsjettet for heile kommunen er på 520 million for 2023)

Det å samanlikne lenger bak i tid, vil eg ikkje gjere noko forsøk på. Betydeleg reduksjon i listelengder grunna auka arbeidsmengd, gjer at ein har måtta auka talet på legar for å få utført dei same oppgåvene. At legevakta har auka krav til kviletid, og fast sjukepleiar på plass på ettermiddag og kveld, har også gjort at ein brukar meir midlar.

Ser vi rundt oss kva som skjer, med nedlegging av f.eks. legevakta på Ørskog p.g.a. ein ikkje får tak i legar, kommunar som ikkje klarer å skaffe vikarar, er eg veldig nøgd med dei på legesenteret og i administrasjonen, som har stått på for å på plass både nye legar og vikarar. Det at vi klarer og å få vikarar på plass, og dei gjerne er her lenge, viser dei føler seg godt varetatt på legesenteret. Det viktigaste for meg, er og har vore at innbyggarane får nødvendig helsehjelp.

Når ein spør andre kommunar rundt oss, så vert det meldt om dei same utfordringane. Budsjetta held ikkje og overføringane ein får strekk ikkje til. I eit nasjonalt ordførarforum eg skal delta i neste veke, vert dette på nytt tema opp mot regjeringa.

Eg har hatt som mål i mi ordførargjerning å samle flest mogeleg av politikarane om dei prioriteringane som har blitt gjort. Dette kjem truleg og fram i avstemmingane i dei ulike sakene vi har oppe i kommunestyret. Eg har og inntrykk av at mange trivast med oppgåvene politikarane har fått tildelt, om det er i eit kommunalt eigd eller deleigd AS, i eit utval eller det kan vere f.eks. i omstillingsstyret.