Bygdelaga på indre Sunnmøre er små samfunn der busetjing og arbeidsplassar står og faller på at dei som investerer i og driv private verksemder finn seg til rette. Rammevilkåra må vere så gunstige at utsiktene til avkasting er gode, viss ikkje vert kapitalen brukt på annan måte. I Stranda vert fleire av dei største verksemdene, mellom anna Norsk Sjømat og fleire leverandørbedrifter, direkte eller indirekte påverka av offentleg regulering av havbruksnæringa.

Oppdrettsgründaren Roger Hofseth er mellom dei som satsar og tek risiko i stor skala. Han tek og samfunnsansvar og har mellom anna vore drivkraft for oppretting av lina for naturbruk på Stranda vgs, eit utdanningstilbod som har vorte ein stor suksess. Men i fjor gjekk konsernet der Hofseth er største eigar med eit underskot på nær 300 millionar kroner. For nokre veker sidan hadde han besøk av politikarar på visningsanlegget i Tafjord, og bodskapen til Hofseth var klar: Med enkle løysingar kan oppdrettarane produsere meir, auke skatteinntektene og få meir innovasjon. Det krever at «systemet og forvaltningen må forenkles, slik at det blir enklere å foreta seg bærekraftige løsninger» (Sunnmørsposten 12.08).

For politikarar som opptekne av næringsutvikling, burde denne bodskapen vere enkel å ta til seg og gjere noko med. Men ikkje for Tor Waaler, som stiller til val for Stranda Ap. Han skriv at Hofseths motivasjon er «et profittjag som kamufleres med vakre ord som bl.a. arbeidsplasser og bærekraft». (Nyss.no 20.08). I motsetnad til Hofseth, meiner Waaler offentlege styresmakter er for veike og vil ha meir styring av oppdrettsnæringa. Kven som skal betale for fleire byråkratar, skriv Ap-kandidaten ikkje noko om.

Mistilliten til Hofseth og næringa som kjem fram i innlegga til Waaler er stor. I innlegga hans står det ikkje rett fram at oppdrettsnæringa er ein pest og ein plage, men er det mogleg å tolke utsegnene hans på anna vis? At ordførarkandidaten til Stranda Ap, Knut Dag Langeland, i sitt innlegg i Nyss 01.09 skriv at partiet «støtter opp om det meste» av kritikken til Waaler, gjer ikkje saka betre. Dei som vil ha politikarar som jobbar for vekst og utvikling av havbruksnæringa, veit no kva parti dei ikkje bør stemme 11. september.